Verdens aller beste

2008 har gått over i historien – et år som for mitt vedkommende har brakt både opp- og nedturer. Men da jeg satt i går ettermiddag og tenkte over hvordan året har vært, totalt sett, er det hverdagene som står frem som 'den store tingen'.

Jeg hadde nemlig veldig mange bra hverdager i 2008.

Og noe av det som har gjort hverdagene mine gode i 2008 har vært, foruten folk, enkelte tekniske dippedutter. Jeg er ikke så veldig duppedingsmenneske, men kanskje nettopp derfor har jeg verdsatt mine duppedingser veldig høyt i 2008. De har preget året fordi de har preget hverdagene.

Når jeg har vandret til og fra campus, eller når jeg har vært på reisefot, har jeg storkost meg med musikken på iPoden min. Jeg spiller sjelden en bestemt artist eller et bestemt album, som regel setter jeg bare på 'tilfeldig' og lar iPoden selv velge hva den vil spille. Det er forbausende ofte det blir gode spillelister av det. Jeg nynner og danser, synger og rapper, og noen ganger hvis det er folk rundt meg nøyer jeg meg med å smile veldig bredt og lykkelig når en låt jeg er glad i plutselig smyger seg inn i ørene mine. Veien er kort, for jeg har verdens beste ørepropper med god lyd i. Både iPoden og øreproppene har jeg fått av Torgeir.

Alle som kjenner meg vet at jeg er glad i Nord-Norge, og vet gjerne at jeg også lett kan ha hjemlengsel, uansett hvor i verden jeg befinner meg. Men i 2008 har jeg faktisk hatt mindre hjemlengsel enn på laaange tider, og det har vært en lettelse. En av grunnene er at jeg har begynt å høre på radio hjemmefra mens jeg er i England. Jeg bruker internett for å finne NRKs online radiosendinger, og kobler laptopen til høyttalere hvis jeg er hjemme, og da helst om morgenen. Så kan jeg høre pludring og lokalsnakk fra NRK Nordland og vite hvordan tingenes tilstand er der, mens jeg selv er i England og gjør meg klar for dagens dont og vandrer litt til og fra. Jeg føler meg ikke lenger så smertefullt langt hjemmefra. Det har blitt mulig fordi jeg jula 2007 fikk rette sorten høyttalere i julegave fra Torgeir.

En annen ting jeg har kost meg med er bilder. Som dere vet har jeg blitt stadig flinkere til å blogge med bilder og koser meg med alt fra spektakulære naturbilder til hverdagsdetaljer av hageblomster eller heggspinnlarver. Til tross for at bildene er digitale har jeg vennet meg til å få trykket papirbilder med jevne mellomrom, og når jeg bare nærmer meg slutten på doktorgraden skal den haugen som nå ligger kronologisk i ei skuffe få komme seg inn i album. Med et lite kompakt digitalkamera som passer fint i veska eller sogar jakkelommen har det blitt en vane å alltid ha det med meg uansett hvor jeg ferdes, noe jeg nå i ettertid er veldig glad for siden mye av hverdagslivet mitt nå er foreviget. Og kameraet? Det fikk jeg av Torgeir i september 2007, uten at det var verken bursdag eller jul. Han bare syns jeg burde ha et digitalt.

Du skjønner kanskje hva jeg prøver å si? Mye av grunnen til alt som har vært godt i livet mitt i 2008 skriver seg til ting som har vært mulig for meg fordi Torgeir 'rent teknisk' har satt meg i stand til det. Jeg har simpelthen verdens beste bror – ikke bare fordi han gir meg gaver jeg virkelig ønsker meg, men fordi han simpelthen lytter til meg når vi snakker sammen. Han er ikke så opptatt av hva han vil eller forventer å høre noe om, men legger merke til hva jeg faktisk sier. Når han sitter i bilen og skal kjøre et eller annet sted, hender det ofte han ringer meg bare for å prate, for underholdningas del. Vi sier ikke alltid så mye, og slett ikke fornuftig, men det blir som om vi tilbringer tid sammen gjennom forbindelsen som teknologien gir oss.

Tittelen 'Verdens beste' på dette innlegget spiller derfor ikke på året 2008, som det kanskje ville være nærliggende å tro. Det spiller på Torgeir. Jeg har verdens beste bror, jeg er fryktelig takknemlig for det, og dette er en måte å uttrykke det tydelig på. Jeg hadde unt alle å ha en like bra bror som det jeg har – men min får de ikke!

For ordens skyld: Både iPoden og høyttalerne var gave fra Torgeir OG familien hans, så de fortjener takk, de også. Jeg mener ikke å være utakknemlig. Men det er Torgeir som har spurt hva jeg har ønsket meg og deretter faktisk lyttet til hva jeg har sagt, og det er Torgeir som har bestyrt det hele så langt jeg kan forstå. Så dette er ikke til forkleinelse av damene hans, men til ære for ham selv. Bare for å ha sagt det.