Når jeg sitter begravet i en bunke som den på bildet over, med 110 innleverte essays av 114 på kurset totalt (!), blir dagene gjerne monotone og ikke minst usosiale. Det er såvidt de jeg bor sammen med har sett meg de siste dagene. Jeg graver meg ned hjemme eller på et kontor på universitetet for å bli ferdig med denne bunken av ordutgytelser av variabel kvalitet. Noe er bra, noe er mindre bra, noe er strålende – og en av dem har levert inn en eksakt kopi av hva noen andre leverte inn i fjor vår på samme modulen. Han trodde nok at vi ikke ville oppdage det, luringen. Uansett. Jeg leser og kommenterer og evaluerer over en lav sko, og gjør lite annet. Bare når magen romler for høyt tar jeg pauser.Da er det godt at jeg noen ganger hviler blikket mitt på en av mine to kalendere som jeg fikk til jul. Den med bilder fra Vesterålen henger på veggen i kjøkkenet og gleder også mine housemates og våre gjester. Den private fra familien i trønderlaget henger på rommet mitt. Og med et aprilbilde som dette er det noen ganger vanskelig å hindre tankene i å fly laaangt vekk fra essaybunken...
God helg!
No comments:
Post a Comment