På tirsdagene møter jeg alltid cellegruppa mi, dvs en gruppe folk fra kirka. Og hver gang vi samles er det alltid en av oss som har ansvaret for det vi kaller for ’velkomst’. Velkomsten innebærer å ha et spørsmål man stiller og som alle må svare på, gjerne noe litt utenom det vanlige. Målet er å få samtalen i gang (aldri noe problem!), samtidig som man finner ut noe man ikke visste om de folkene man omgir seg med. Våre ’velkomster’ har vært over gjennomsnittet bra, etter min mening, og flere av dem (dvs av svarene) har blitt kilde til intern humor og legendariske referansepunkter og latterbølger. Men en ting har de enda ikke fått ut av meg. De vet ikke at dette handler om meg:-) Fint for meg at de ikke kan lese norsk.
17 July 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Kan bare ikke la være å kommentere dette, for jeg glemmer aldri da VI fikk vite at du var henta av helikopter,- og at den rosa regndressen endelig kom til nytte:) Hehe
Post a Comment