På utpust

Jeg puster ut om dagen. De første ukene er over og ting begynner å komme i gjenge, og det fungerer! Jeg hadde hørt alle mulige skrekkhistorier om hvor fælt det kunne/skulle være å undervise bachelorstudenter. Men nå har jeg hatt flere seminargrupper og det går bare godt! Studentene ser ut til å lære, de liker meg og jeg liker dem, de jobber og tar det seriøst, vi har en god tone mellom oss og... det funker simpelthen veldig bra!

Jeg var også litt spent på hvor stressende livet generelt skulle bli siden jeg både skal undervise, gjøre forskning, lese og ta kurs i undervisning* osv. Men nå har jeg funnet ut hvor mye av hver jeg har, hvor lang tid jeg bruker på ting og hvordan jeg vil legge opp uka mi. Og det går strålende! Noen dager kan bli veldig lange, men jeg slipper å løpe mellom, jeg har oversikta hele tida, leverer ting lenge før deadline (for første gang noensinne, tror jeg!) og er avslappet i hodet og tar fri i helgene. Så jeg har mye å holde styr på fortsatt, men jeg holder det helt greit og vekta er ikke mer enn jeg kan bære uten å overanstrenge meg.

Status: So far, so good. Very good, faktisk.
Derfor puster jeg godt ut om dagen.

* Siden jeg underviser seminargrupper, tar jeg et akkrediteringsprogram som gir meg formalisering av undervisningskunnskaper og –praksis. Hvis jeg velger aa fortsette med dette programmet (ATAP – Assistant Teacher Accreditation Programme) frem til neste jul, vil jeg da være offisielt og formelt akkreditert til å undevise på universitetsnivå i Storbritannia; og sikkert mange andre plasser. Det kan komme godt med!