03 October 2006

Veiledning

Jeg trodde jeg hadde en god ide og møtte veilederen min for å snakke om den.

– Jeg syns dette er ganske bra, sa jeg.
– Njaah, sa han, men jeg syns det du opprinnelig hadde tenkt er bedre.
– Så det første er ok? spurte jeg.
– Nei, sa han. Det er ikke bare ok, det er bra. Veldig bra.

Da ble jeg glad. Det er ingen stor sak, egentlig. Men nok til å gjøre meg glad. Det skal ikke så mye til. Heldigvis.

2 comments:

Anonymous said...

Den første tanken skal man være tro. Papsen synes at du gjør det bra.

Elisabeth said...

Takk:-) I dag fikk jeg mail fra ham igjen. Jeg hadde sendt ham et utkast etter siste runde med samtaler, og input fra andre folk. I mailen fra veiledern min stod det:

'This looks very good, and is an excellent foundation for discussion.'

I rute pr i dag, med andre ord:-)