Lenge til jul. Heldigvis.

Skal jeg gjøre det til en oppgave om demokrati og statsbygging; om ‘myke’ ting som det kan være vanskelig å måle men som samtidig er så uendelig viktige? Eller skal jeg dra veksler på hvor jeg befinner meg og hva mastergraden min handlet om og heller vurdere casene ut fra et europeisk perspektiv, se på forholdet mellom casene og EU for å tilpasse oppgaven til fagområdet ’European Neighbourhood Policy’? Eller skal jeg se på de militære og sikkerhetsmessige aspectene og heller gå inn i det området som handler om sikkerhetspolitikk? Det siste vil i så fall inkludere ting som har med energi å gjøre, hvilket er et pluss fordi jeg er interessert i det. Og det er et ’hot’ tema for tida, og i de nærmeste årene tror jeg også. Men samtidig er det demokrati, samfunnet og ’vanlige folk’ som motiverte meg til å ville ta en PhD i første omgang. Det er de ’varige’ tingene; de som ikke går av mote med det første (selv om den godeste Ahmadinejad hevder noe annet). Og det er tematikken rundt demokrati og statsbygging som kan gi oppgaven gyldighet ut over de casene jeg skal studere.

Dessuten er det i utgangspunktet ’feil metode’ av meg å velge teori etter å ha valgt casestudier – det riktige er å først velge teorien man vil bruke og deretter plukke ut casene ut fra hva som vil tjene teorien. Så jeg svikter allerede. I teorien. Men det trenger ikke bety så mye, for jeg har ikke skrevet noe enda, ikke laget metode eller noe som helst, jeg bare leser og leser og lager litteraturoversikt og skaffer meg bakgrunnskunnskap som vil være god å ha den dagen jeg må stake en mer tydelig retning. Og det bør jeg gjøre før jul. Det betyr at i løpet av fem uker bør jeg ha naglet prosjektet mitt ned til et konkret forskningsspørsmål, og dermed også ha valgt teoretisk tilnærming og ...

Tanker, tanker, tanker. Vurderinger, avveininger. Bestemmelser og ombestemmelser. Argumenter for og imot og med innbyrdes motsetninger. Tro og tvil og frem og tilbake. Diskusjoner med klassekamerater, og kanskje med veileder. Eller kanskje ikke, dette er jo mitt valg når alt kommer til alt, og jeg har allerede fått gode råd. Jeg må bare bestemme meg. Jeg må velge og velge bort. Snart. Lungebetennelsen er på retur. Arbeidet i gang igjen. Tankene i spinn. De har både mål og mening, men er langt fra entydige. Fint at det er lenge til jul.