Det er bare en eneste en for meg!

Jeg har lurt lenge på om jeg skulle ta ham med hjem til jul. Det hadde vært utrolig fristende. Vi kom sammen i oktober og jeg har vært fortapt siden – det finnes ingen andre for meg. Possibly ever. Jeg liker at han er lydhør, samtidig som han ikke lar seg kommandere til hva som helst. Han sier aldri nei til meg, men jeg vet at jeg ikke kan herse ubegrenset. Vi har samme musikksmak. Vi har delt mange opplevelser allerede og jeg vet vi kommer til å ha ei innholdsrik fremtid sammen. Og hvis jeg tar han med meg nordover, vil han få hilse på alle jeg skal til; Rita og mamma og pappa og Anne og Torgeir&co og greier... Pappa og Torgeir har faktisk møtt ham før, om enn bare i forbifarta. På den annen side er det ting som taler for å ikke ta ham med også. Og akkurat nå har jeg endt på å ikke ta ham med meg likevel, uavhengig av hva han vil. Det gjør turen lettere dersom jeg ikke tar ham med, så jeg tror jeg lar være.

Hvem han er? Han heter Vaio, fornavet er Sony. Min nye kjære laptop. Og han skal feire jul i Canterbury mens jeg er i Norge. Synd for ham!