20 November 2007

Reise - Travelling

Noe av det som er bra med aa vaere ute paa tur slik jeg for tida er, er at jeg faar besoeke konfliktomraader som jeg tidligere bare har hoert om i nyhetene. Selv om det ikke er krig der naa, er det likevel ingen tvil om at disse uloeste konfliktene lett kan antennes og blusse opp. I Serbia var det snakk om Kosovo, som jeg besoekte. Og laerte mye av. Jeg var baade i Pristina, som er albansk-kontrollert, og i Gracanica, som er en serbisk enklave. (Det betyr at det nesten bare bor serbere der, men at de er omgitt av albanere og dermed blir som ei ’oey’ av serbere paa albansk territorium.)
One of the good things about being ’on the road’ as I am these days is that I get to visit conflict zones that I’ve earlier only heard about in the medias. Even though there’s not an open war at the moment there is no doubt that it will take only a little spark to get the fighting started again. In Serbia I went to Kosovo, and learned a lot along the way. I was both in Pristina, which is entirely Albanian, and in Gracanica, which is a Serbian enclave town 9km from Pristina. (Enclave means that there’s more or less only Serbs living there, but they are surrounded by Albanians and Albanian-controlled territory, kind of like an ’island’ of Serbs in a sea of Albanians.)



I Georgia har man to slike konflikter; Abkhazia og Soer-Ossetia. Begge var i vaepnet konflikt tidlig paa 1990-tallet da Georgia akkurat hadde faatt sin uavhengighet og i praksis fungerer de uavhengig av resten av Georgia. Abkhazia har veldig sterk tilknytning til Russland, som ogsaa har gitt statsborgerskap og pass til de som bor der. Soer-Ossetia har ogsaa en viss tilknytning til Russland, men den er litt vanskeligere fordi det grenser mot Nord-Ossetia som ligger i Russland. Maalet for en del av folket i Soer-Ossetia er uavhengighet og gjenforening med Nord-Ossetia. Og Nord-Ossetia grenser mot Tsjetsjenia. Saa Russland traar bittelitt mer forsiktig her enn i Abkhazia.
In Georgia there are two such conflict zones, Abkhazia and South Ossetia. Both were in armed conflict with the Tbilisi authorities in the early 1990s, when Georgia had just received independence, and in practice they operate today completely independent from the rest of Georgia. Abkhazia has a very strong link to Russia, and Russia has also granted citizenship and passports to those living there. South Ossetia also has some ties with Russia, but it is kind of trickier because it borders on North Ossetia, which lies in Russia. The goal for many in South Ossetia is independence and unification with North Ossetia, which happens to border on Chechnya. So Russia treads slightly lighter here than in Abkhazia.



I loepet av et par uker ligger jeg an til aa besoeke begge omraadene, Abkhazia og Soer-Ossetia. Vanlige georgiere har ikke sjangs til aa komme seg trygt inn og ut igjen. Men siden jeg er utlending og formelt skal dit som forsker er det enklere for meg. Det er ikke dermed sagt at det er enkelt. Men med en organisasjon i ryggen som kjenner rutinene gaar det fint. Soer-Ossetia ligger bare en droey time eller to fra Tbilisi og jeg drar sannsynligvis dit paa en dagstur neste uke sammen med noen fra en annen organisasjon enn den jeg jobber for. Hvis det er mulig, faar jeg dra. Men det er ikke avklart helt enda. Uka etter ligger jeg an til aa dra til Abkhazia, da en tur for flere dager og med ’min’ organisasjon i ryggen. Der skal jeg gjoere intervjuer baade for min egen forskning og for organisasjonen.
I am scheduled to visit both regions during the next two weeks. Ordinary Georgians have no chance of going in nor coming out safely, but it is easier for me since I am a foreigner and also going in as a researcher. I am not saying it is easy. But with backing from an organization that knows the routines it is slightly easier. South Ossetia lies only an hour or two from Tbilisi and I am shceduled to go there on what will probably be a day trip some time next week. It will be with another organization than the one I work for, but if it is at all possible I will get to go. The week after that I will probably go to Abkhazia for several days to do interviews for the organization and my own work. If it works out.



Det kan enda bli forandringer og det er mulig at jeg ikke kommer meg avgaarde. Men jeg haaper det gaar i orden. I saa fall vil bilder og tekster selvfoelgelig dukke opp her.
Changes may obviously occur and it is possible that I will not be able to go. But I hope it all works out. In that case pictures and texts will appear here, no doubt.

2 comments:

Anonymous said...

Kor spennannes det høres ut, men vær nu førsekti.Her er det fred og ro, ute risker regnet mot ruta,all snyen e borte og det blir nok ikkje ordentli lyst i dag heller.
Løkkæ tel i ukan som kjæm, men ho tante ska vær gla når du e i Norge igjen og så fer t England :-)

Anonymous said...

Skal vaer foerrsekti. Trur ikkje sjefen hadde anbefalt mae aa far vess det ikkje va relativt trygt! Og en anna person ae kjenn som jobba i en anna organisasjon har vaert der sjoel og gjedd mae tips om ka ae boer faa med mae. Det e vesst et av di finaste omraadan aa ferdes i naturmessig, sei di. Ae haapa di har rett:)