London Assurance

Jeg var ikke glad for å skulle forlate Nord-Norge til fordel for utlandet igjen. Ikke i det hele tatt. Men siden jeg kom hit har jeg gjort et nytt bekjentskap som heter Jennifer og kommer fra Tyskland, og det har gjort dagene mye lysere. Det har dessuten vist seg at vi har flere felles venner.

I kveld var jeg på teater sammen med henne og to andre, hvorav jeg kjente den ene. Vi så stykket ’London Assurance’, som er skrevet av Dion Boucicault. Det er en satire, en nesten burlesk komedie som finner sted innenfor det engelske aristokratiet. Det minner på mange måter om stykket ’Den spanske flue’, med forviklinger og romantikk, drama og tvetydige replikker, tempo og overraskende vendinger. Hele teaterensemblet er et av Englands mest anerkjente regionale ensembler, fra Newbury (litt nord for London). Stykket/forfatteren har visstnok inspirert Oscar Wilde.

Det var ikke vanskelig å skjønne hvordan det kan ha inspirert Oscar Wilde. Hvis man leser et av Oscar Wilde’s stykker er der verken et ord for mye eller et ord for lite, og spissfindighetene hagler tett i tett. I dette stykket var det mye av det samme, selv om enkelte ting med fordel kunne vært redigert slik at det hele fremsto litt strammere, litt mer fokusert. Dog var det til tross for dette veldig bra gjennomført. Vi lo godt, både jeg og de jeg var sammen med. Skuespillerne ga alt og virket som om de koste seg på scenen, og det var et par mennesker jeg godt kunne forestille meg i lys av enkelte kjente hjemme. Navn skal ikke nevnes!

Og som om ikke all underholdninga var nok: billetten kostet bare 50 kroner, eller £ 5. Teateret opererer nemlig med standby-billetter som selges den siste halvtimen før forestillinga tar til, dersom det ikke er utsolgt og/eller alle billetter er avhenta. Så for prisen av en norsk halvliter fikk vi tre timer med topp underholdning! Det lar seg høre.

Bildet viser en av scenene helt mot slutten, når intrigene begynner å rulles opp. Ære være dem som klarteå holde seg alvorlig da!