Cal? Cal ikke? Calais!

Jeg har besøk i påska, og det innebærer at vi finner på litt ting og tang slik at de får sett mer enn bare Canterbury. Ei venninne fra Oslo har tatt turen hit sammen med sønnen på 13 år, og med ei blanding av rolige dager og et par utflukter tror jeg det blir ei super påske. For oss alle tre. Selv om jeg jobba på tirsdag som var – det var siste dag (for meg) denne terminen. Hurra!

I dag gikk turen til Calais i Frankrike! Med litt koordinering er det mulig å ta buss om morgenen fra Canterbury til Dover, ferge om formiddagen fra Dover til Calais, tilbringe noen timer i Calais før man tar samme vei tilbake igjen utpå ettermiddagen. (Vi forlot Canterbury klokka 09 og var tilbake kl 20.) Her er vi ombord i ferga på vei fra Calais, og Bente foreviger de berømte hvite klippene i Dover i morgenlys. Det var regn da vi sto opp, men på vei mot Dover klarnet det og før ferga gikk var det stort sett klarvær overalt – og supert fotolys!

Her er Vårfrue kirke i Calais. Den har et av to tårn som er ganske markante i bybildet. Vi gikk i retning det første og havna her. Dessverre var den stengt for oppussing, så jeg aner ikke hvordan den er innvendig. Kanskje jeg må dra tilbake en gang? Kirka ble påbegynt på 1200-tallet og er naturlig nok utbygd og endret mange ganger siden da. Den ble hardt skadd under begge verdenskrigene men fikset i ettertid igjen. Det lot dog til at det den er mest berømt for, er at den legendariske Charles de Gaulle gifta seg her i 1921.

Ikke så langt fra kirka jeg nevnte ligger Richelieu-parken. Det er faktisk en kjempefin park som har mange overraskende og vakre detaljer; tydelig planlagt av en liten landskapsarkitekt. Piletrærne i bakgrunnen har tatt på seg vådrakten sin, men mange av de andre trærne har enda litt igjen før de er grønne. Det hindra ikke paret til høyre i bildet fra å romantisere litt... Parken er oppkalt etter Kardinal Richelieu, som var fransk kardinal under Ludvik den trettende (i første halvdel av 1500-tallet). Han er på sett og vis regnet som historiens første statsminister, og er også en kjent karakter i historien om De tre musketerer av Alexandre Dumas.

Vi gikk mot tårnet i den tro at dette var ei kirke, men det viste seg å være rådhuset i byen. Tårnet er et klokketårn, og bådet det og resten av bygget er faktisk ganske moderne. Rådhuset ble først påbegynt i 1911, etter at Calais og nabokommunen Saint Pierre ble sammenslått før århundreskiftet. Den kjente skulptøren Auguste Rodin oppholdt seg lenge i Calais i sin tid og har laget flere skulpturer som befinner seg i et galleri/museum her. Han har også laget en skulptur av adelen i Calais som står foran rådhuset, men den kommer dessverre dårlig frem på dette bildet. Men legg merke til blomsterutsmykkinga som pryder rundkjørninga i forgrunnen; den er utforma som en påfugl og var aldeles kunstferdig laget.

Dette er inne i banketthallen, hvor vinduene vender ut mot plassen hvor det forrige bildet var tatt. Banketthallen var egentlig stengt for publikum, men takket være en velvillig vaktmester som lot seg sjarmere (?!) av min ubehjelpelige fransk fikk vi komme inn og ta bildet. Langs veggene ser du bl.a. våpenskjold fra adelsætter i Frankrike, og høyt oppunder taket i fronten av lokalet (bildet er tatt bakover...) er et fransk skjold med ordene Frihet – Likhet – Brorskap tydelig gravert. Kanskje ingen overraskelse?

Dette bildet henger på veggen i kommunestyresalen i Calais og motivet viser den engelske kongen Edvard III som tar byen i 1347. Du ser Edvard med den røde kappen og i uniform, mens franskmennene er symbolsk nok kledd i uskyldshvitt. Dette ble starten på en over 200 år lang periode under engelsk herredømme, og Calais hadde sogar egen representasjon i det engelske parlamentet i Westminster i London. Men i 1558 var det slutt; da klarte franskmennene å gjenerobre herredømmet over byen under ledelse av grev Francoise de Guise.

Det er bare 34 km over fra Dover til Calais og byen har alltid hatt sterke bånd til England. Det gir seg utslag på mange vis, ikke bare i bilder og byggeskikk, men også i gatenavn. Her ser du at Rue Marie Tudor krysser Rue Richelieu. Richelieu har jeg nevnt tidligere, og dama franskmennene kaller Marie Tudor var dronning Maria av England – som også er opphavet til drinken 'Bloody Mary'. Det er en grunn til at hun ble kjent som 'Bloody Mary', men det skal jeg la ligge denne gangen. Hun var forøvrig datter av Henry VIII, som var kjent for å kappe hodet av (eks-)konene sine. Motsetningsforholdet mellom England og Frankrike er tydeligvis mer elsk-hat enn jeg var klar over. Kanskje er det symbolsk at noe av det erke-engelske her krysser det erke-franske?

Det var meldt 11 grader og duskregn i Calais i dag, men jammen ble det ikke knallvær og strålende solskinn hele dagen! Rett nok var det endel vind, men det plaget ikke oss nevneverdig. Her ser du en del av fjæra i Calais, på bortersida av piren har det blitt langfjære mens vi var i byen og vandra. Bildet er tatt mot vest, og du ser også tre ferger på kanalkrysningsferd. Det er veldig mye trafikk mellom Dover og Calais, og man ser hele tiden båter som går i to retninger. Enten rett over fra England til Frankrike/omvendt, eller de som går 'på tvers' gjennom kanalen og bare skal passere uten å gå til land. Det er endel lasteskip som tar den veien, og om sommeren ser man ofte et utall seilbåter her. Overfarten mellom Dover og Calais tar halvannen time – og jeg tenker alltid på denne sangen når jeg reiser der. I dag satt jeg ute på dekket omtrent under hele overfarten, og i følge gjestene har jeg fått farge i ansiktet av det.

Hurra. Det er definitivt vår... God påske alle sammen :-)