Puste sakte ut...

Etter noen veldig intensive uker har jeg omsider kommet til et punkt der jeg kan puste ut litt. Terminen er over, påskegjestene har dratt, bryllupsmottakelsen jeg hadde ansvar for er overstått og jeg har igjen litt fleksibilitet i hverdagen. Rett nok skal jeg skrive et kapittel og rette masse essays, men det er helt greit – jeg har ikke andre ting som krever så mye tid eller oppmerksomhet lenger.

Dette er Kingsland Castle ved Kingsgate Bay, like ved Broadstairs (ca 25 min i bil fra Canterbury). Frem til 1600-tallet het dette St. Bartolomeus' bukt ('bay'), men navnet ble endret etter at daværende kong Charles II kom i land her etter at skipet hans hadde blitt tatt av en storm. Slottet på motsatt side het opprinnelig Holland House og var residensen til politikeren Henry Fox, den første baronen Holland på 1700-tallet. Han var kjent som en skruppelløs mann. I dag er slottet i privat eie og omgjort til leiligheter som leies ut i et meeeget eksklusivt marked. Hvorfor jeg har bilde herfra? Fordi jeg lørdag spiste lunch på stedet hvor bildet er tatt fra, puben Captain Digby's sammen med flere venner fra kirka. Vi hadde vært i bryllup og skulle i mottakelse litt senere på ettermiddagen – og ventetida tilbrakte vi her. Ikke det verste man kunne gjøre en lørdag...

Mottakelsen i bryllupet til Benjamin og Jessica var det jeg som var ansvarlig for, dvs jeg hadde ansvar for kjøkkenbiten av det. Med tre gode medhjelpere gikk det kjempefint. Her ser du et utsnitt av koldtbordet slik det så ut rett før gjestene kom. Vi hadde et bittelite kjøkken hvor vi tilberedte fat etter fat etter fat med fingermat, og maten fikk bein å gå på. Det var en blanding av 'skikkelig' mat og søtsaker og snacks, og alt virket å være like populært. Mange hadde nok, som oss, spist lunsj et sted før de kom i mottakelsen og var dermed knaskesyke uten å egentlig være sultne. Brudeparet og deres familier hadde spist niretters middag på indisk restaurant før de kom til mottakelsen, men klarte jammen å trykke ned litt buffetmat, de også.

Jeg vet det blir mye plantebilder om dagen, men jeg kunne ikke dy meg da jeg så denne i dag. Treet som står i hvitt er en hegg i full blomst – og dem er det mange av bortover her. Elva klukka, sola seg igjennom disen og folk var lettkledde. Selv gikk jeg i jeans, småsko og en tunikatopp uten armer. Det var akkurat passe, og selv ikke et lite drag av vind i lufta var kjølig mot huden. Varmen vinner, ser det ut til. I alle fall i dag.

I februar så jeg en enkelt andunge ved elva, men det var kanskje et lite levende unntak? Dette er de første andungene jeg 'virkelig' har sett denne våren. Her ser du faktisk fire unger av seks i et kull som tilhører andemora i bildet. Helt til venstre i bildet er det en andunge som dukka akkurat da jeg tok bildet! De lot til å ha det kjempegøy og lekte av hjertens lyst; svømte og dukka og vasket seg ved elvebredden. Masse folk stod rundt og så på dem, filma og knipsa bilder, og fuglene var fullstendig uaffiserte av oppmerksomheten de fikk. Kjempegøy!

Dette bildet er egentlig mest til pappa. Husker du den jula vi fikk sjokolade fra Sveits i julegave; ei eske med silkemyk sjokolade og løvtynne flak av mandel inni? Vel... Jeg har fått ei hel eske slike i gave! Bruden i bryllupet i går har nemlig familie fra Sveits, og hun hadde bedt dem ta med ei stor eske sjokolade til meg som takk for hjelpa. Jeg fikk også ei parfymeflaske. Jeg skal se om jeg klarer å spare sjokoladen til neste gang jeg kommer hjem, men jeg lover ingenting!

Det kan hende de kommer godt med nå når jeg skal igang med essayene... ;-)