På nye trakter i tigerstaden

Det er så enkelt å overse det nærmeste. Hvis man bor på Stokmarknes tar det kanskje tretti år før man kommer seg på Hallartinden, selv om man ser den utenfor stuevinduet hver dag. Hvis man bor i Trondheim er det mulig å ikke være i Tyholttårnet eller på Munkholmen før lenge etter man flytta dit. Og hvis man bor i Oslo er ikke Rådhuset det første stedet man drar innom for å se; det er noe 'turistene' gjør.

Bildet er fra mitt Oslo-besøk i januar 2008.

Nå er det så lenge siden jeg bodde i Oslo at jeg nesten kvalifiserer til turistbetegnelsen igjen. Og det slo meg for en stund siden at jeg aldri ordentlig har utforska Rådhuset, har bare vært på kunstutstillinger på sjøsida men ikke ordentlig inni selve bygget. Klokkespillet har jeg bare hørt fra gatene rundt omkring i de sentrale bygatene, jeg har aldri sett ei eneste klokke der oppe på nært hold. Det var kanskje på tide å gjøre noe med det? Som tenkt, så gjort. I dag møtte jeg pent opp og deltok på en guidet tur i Rådhuset; de har et par turer om dagen.

Norge fra innerst til ytterst

Jeg skal ikke kjede deg med alle detaljer om alt jeg så. De har mange og fine og store malerier. Hovedsalen er akkurat sånn man kjenner igjen fra Nobelkonsertene, bankettsaler og siderom akkurat så fine og forseggjorte som jeg hadde forestilt meg. Der er utvilsomt høyt under taket, i alle fall rent fysisk! Men bildet over vil jeg gjerne vise deg, siden det handler bittelitt om hjemme, sort of. Utenfor vinduene på høyre side av dette bildet er utsikten mot fjorden, og dette er i andre/øverste etasje i denne delen av Rådhuset. Dermed vet du at det du ser på bildet her befinner seg øverst og ytterst i den 'flate' midtdelen av Rådhuset som du ser på det øverste bildet. I hver kortende av rommet er det et maleri; jeg husker ikke hva tittelen på dette maleriet var men det handler om Norge fra sør til nord. Perspektivet er naturlig nok fra sør, og helt øverst i bildet ser du fjell som da skal være Nord-Norge, og med fiskeflåten foran. Faktisk er det ikke urimelig å anta at fjellrekka er Lofotveggen omtrent!

Heimfjellan

Her ser du en detalj av den øverste delen av maleriet. Du ser skoger med ulike sorter trær, fjord og fjell, fiskebåter og endamerfjell. Og når jeg betrakter fjellrekka som ligger bak fiskebåtene, mener jeg at jeg ser både Vågakallen og Møysalen uten at det krever for mye velvilje. Ser du dem? (Du kan evt klikke på bildet for å få dem opp i bittelitt større format.)

Men det var dette jeg egentlig ville fortelle om. Når den guida turen var over, møtte jeg nemlig Heidi, som er en bekjent av meg. Hun jobber på Rådhuset og hadde lovet meg å ta meg med opp i klokketårnet denne dagen! Der kommer man vanligvis ikke, men det finnes unntak. Og nå laget hun et helt eget unntak bare for meg. Vi var helt oppe på toppen av det østre (høyre på øverste bildet) tårnet, helt oppe der som klokkene er! Og timingen var planlagt; vi kom nemlig opp litt før klokka 13, og hver onsdag klokka 13 spilles det en lunsjkonsert – aldeles live!

På vei opp var vi innom spillerommet og hilste på klokkespilleren. Han heter Vegar Sandholdt, og den formelle tittelen er 'klokkenist'. Fryktelig flink fyr – og kjekk mann! Men jeg glemte å ta bilde av ham inni der, dumme meg. Jaja. Uansett: Inni rommet i selve tårnet her (du ser inn gjennom to høye, smale vinduer i rød murstein) sitter Vegar og spiller på noe som ligner tangenter til et kirkeorgel. Fra hver av de tangentene han trykker på, går det ei snor opp (du ser snora!) til en slags metallpinne over der igjen, utendørs. Hvis du ser bak det irrgrønne gjerdet ser du en rad med sølvgrå 'pinner' – hver av dem er kobla til en tangent i rommet under. Og disse 'pinnene' er i sin tur kobla med streng til hver sin klokke i klokkespillet og sørger for lyden. Finurlig tillaget, morsomt å se på – og spesielt å oppleve på så nært hold!

Bilde: Akershus Festning fra uvant vinkel

Det var ikke bare klokkene jeg så fra et nytt perspektiv – også Akershus Festning så annerledes ut herfra. Bydelen som ligger mellom Rådhuset og Oslo S og nedover mot sjøen – Kvadraturen – har tradisjonelt vært ganske belastet, med det såkalte 'horestrøket' og mye luguber virksomhet. Men nå foreligger planer som delvis er iverksatt, og de går ut på å gjøre denne bydelen mer attraktiv og tilgjengelig for byens befolkning. Gater skal flyttes, bygninger og fasader skal endres og aktiviteter og virksomheter forandres. Jeg gleder meg til å se hva det kan bli til, for dette er noe av det nærmeste Oslo kommer en 'gamleby' og det er mye som kan bli veldig bra hvis de gjør det riktig!

Lykkelig nordlenning

Ikke vanskelig å se at jeg koste meg med privat omvisning på rådhustaket! Bildet er tatt mot Aker Brygge og fjorden, som du ser. Til høyre for mitt blide ansikt ligger Kielferga, til venstre ser du bl.a. Nesodden litt i det fjerne. Eller fjerne...alt er relativt, antar jeg :-)

Jeg måtte jo få med dette også; Slottet og Karl Johan er nemlig festpynta med to sorter flagg om dagen pga besøk av den kanadiske generalguvernøren. Hun, for det er en dame, er den øverste sjefen for Canada og den eneste hun formelt har 'over seg' er Dronning Elisabeth – Canada er nemlig med i Samveldet (en slags halvformell union av land som tidligere var engelske kolonier) og dermed er Dronning Elisabeth formelt statsoverhode. Mens vi stod på dette hjørnet, mot nord i tårnet, kom Garden marsjerende og spillende oppover Karl Johan – og hjem mot slottet. Det var ganske fint å se og høre på. Det innpakka tårnet du ser bak slottet er Uranienborg Kirke, som er under rehabilitering. Men hva er det du ser helt øverst i høyre hjørne, den lyse stripa? Forslag?