Det enkle kan være veldig bra

Man tager hva man haver, sies det. Spesielt hvis man har ei gammel juiceflaske stående fra en dag i november i fjor hvor man var sammen med gode venner på et vegetarisk spisested og snek med seg juiceflaska hjem fordi det var så fin fasong på den. Når den dårlige samvittigheta over flaska som 'bare står der' blir stor nok, tar man flaska, rett og slett. Og hva gjør man?

Jo, man gir den et realt bad. Man har kokende varmt såpevann inni flaska, før man fyller hele oppvaskkummen med kokvarmt såpevann og stiller flaska oppi. Der får den stå og godgjøre seg en lang stund.

Deretter skraper man av etiketten på flaska. Man fjerner korka og leker med kjøkkenkniven for å få bort den siste irriterende ringen av skrukorka som ikke vil av. Når det lykkes, skrubber man litt over der etiketten var for å være sikker på at også gamle limrester forsvinner. Deretter tørker man flaska med et vanlig kjøkkenhåndkle og sjekker mot vinduet. Og vips; man ser at flaska er gulle ren og ubesudlet.

Deretter går man forbi kolonihagen borti gata en mørk senvårskveld. I kolonihagen har man nemlig merket seg et rosentre som strekker seg gjennom nettinggjerdet og vokser utover fortauet. I all stillhet kniper man av en liten kvist av dette treet – man vil jo sikre de som ferdes på fortauet, må vite! – og sørger for at den lille kvisten har ei rose i blomst samt en knopp. Vel hjemme skjærer man av kvisten, fyller kokvarmt vann i flaska og setter kvisten oppi.

Vips har flaska kommet til nytte, den dårlige samvittigheta er borte og rommet dufter tidvis mykt og behagelig av en nydelig blomst, uten å trigge pollenallergien. Ah. Noen ganger er en onsdagskveld alt som skal til.