Kulturell konvergens

Handa opp alle nordmenn som har grilla i regnvær? Tenkte meg det ja. Det er som om det er noe i vår kultur som sier at bare kalenderdatoen stemmer, så skal vi grille. Om det er regn eller sol, varmt eller kaldt, hjemme eller borte – grillen skal ut og maten skal spises. Om så pappa skal stå med paraply utenfor ei campinghytte i Sverige for å fikse grillmat til middag. Ovn er for pingler.

Og jeg har trodd at dette var et typisk norsk tegn, kanskje sogar et typisk nordnorsk tegn. Jeg har nok tatt feil.

I dag skulle nemlig husgruppa mi grille på stranda om været var bra nok. Det var meldt høljeregn hele dagen, men var bare noen lette skurer fulgt av overskyet og lummert vær. Derfor bestemte Ash, lederen, at vi skulle ta sjansen på grillings på stranda i Tankerton, som ligger litt 'bortenfor' Whitstable. Forrige uke fordelte vi hvem som skulle ha med hva, så det var egentlig bare å møte opp. Bildet over viser hvordan det så ut da vi kom. Oppholdsvær med lavt skydekke, og kanskje omtrent femten grader. Ikke kaldt, men heller ikke varmt. Og mer vind her ved havet enn innenlands i Canterbury, men pytt pytt. Vi er da ikke pyser! Så vi gikk ned trappa, fant oss en god plass mellom bølgebryterne og rigget oss til.

F.v.: Ash, Philippa, Katy, Becky, Anna, Laura og Greg. Chris, Mark, tre små gutter og jeg befant oss utenfor bildet da det ble tatt.

Vi hadde pølser, vi hadde burgere, vi hadde brød og potetgull og brus. Vi hadde også servietter, engangskniver og asjetter, og dessert på boks. Vi fant steiner vi kastet langt ut i havet, vi hadde ball det ble spilt med (og som jeg hoppa i havet for å berge på et tidspunkt!), vi hadde dramastudenter som kunne lære oss morsomme leker, vi hadde ikke sett hverandre på ei stund (noen) og dermed hadde vi mye å prate om. Vi hadde simpelthen ei kjempestund sammen!

Du merket det kanskje i venstre kant av forrige bilde? Her er beviset: vi måtte til slutt sette paraplyen over grillene for at de skulle holde seg varme og sørge for mat til sultne skrotter. Heldigvis gikk det bra. Paraplyen ble full av regnperledråper, men grillene gjorde jobben sin og alle spiste vi til vi var sprekkmette. Det er godt gjort med tre engangsgriller til å sørge for mat til 13 personer – men det gikk bra! Været til tross hadde vi det simpelthen veldig koselig! Og først da måltidet gikk mot slutten begynte det å duskregne og etterhvert regne på ordentlig. Men det var greit, for da kunne vi pakke sammen og dra.

Vi var kanskje ikke de galeste folkene denne dagen, regnværsgrilling til tross. Langs stranda og rett utenfor bølgebryterne var det nemlig noen som svømte! Frem og tilbake svømte de, fra et punkt langt til høyre for oss til et punkt rett til venstre for oss. Og tilbake. Jeg talte 7-8 personer, tror jeg, som svømte i havet denne dagen. Folk som trosset regn og temperatur for å forsere Nordsjøen med badehette og neseklype. Heldigvis var de flinke til å følge med hverandre, slik at ingen plutselig ble borte eller tatt av strømmen. I teorien er det faktisk mulig å drive herfra til yttersida av Hadseløya uten å støte borti noe på veien. Jeg vet jeg er vakker på bildet over, men kanskje du klarer rive blikket løs såpass at du også skimter svømmeren oppe til høyre i bildet? ;-)